Døden er det mest naturlige som fins. Den er garantert. Men alikevel oppleves den som noe unaturlig. Vi er i konstant beveglese å rettet mot fremtiden og døden virker for meg så fjernt.
Bestemors 88 årige liv ebbet ut. Et langt liv. Et normalt liv, men med dramtaikk. Med mye tårer, med mye redsel. Men når hun hdde det bra, var hun så inderlig glad i livet. En barnlig glede.
Alle har vi drama i livet. Ingen slipper unna smerten det kan være å leve. Noen hardere rammet enn andre. Men smerte er uungåelig, og en del av det å leve. Jeg synes man skal være ærlig om livets mange sider. Dette konstante lykkejaget tror jeg avler mer stress og sykdom. Har man det jævlig, ja så har man det. Ikke belast deg selv ytterligere med å være noe annet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar