Feirer Mamma. 53 år ung!

Vant til stemmen din.

«I’ve grown accoustomed to your face» Loewe/Lerner

Gjendikta til norsk av André Bjerke, bearbeida av Frida Ånnevik.

 

Jeg er blitt vant til stemmen din,

den pleide starte dagen min.

Det låt som kjent og kjær musikk,

hver gang du kom og gikk.

Ditt smil til meg,

ditt ja, ditt nei,

er blitt en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

Jeg var helt uavhengig før du kom,

fornøyd med kun meg selv;

jeg kan bli det når som helst igjen,

men likevel:

Jeg ble fortrolig med ditt blikk,

fortrolig med din røst,

fortrolig med ditt sinn.

 

Jeg er blitt vant til stemmen din

slik den pleide åpne dagen min.

For jeg ble vant til at du sa

”god morgen” hver en dag.

Din stemmes lyd,

din sorg, din fryd,

er blitt en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

For hvis du er, som noen kvinner,

lett å glemme; for et hell?

Nesten som en vane

man la bort, men likevel:

Jeg ble fortrolig med en vind,

den slo mitt vindu opp.

Fortrolig med ditt sinn.

 

Slik blir jeg vant til livet ditt,

det krysser stadig livet mitt.

Det blir aldri mer som før,

du vet nok hva du gjør.

Hver dag, hver natt,

rommer en sjelden skatt.

Den er en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

Jeg var helt uavhengig før du kom,

fornøyd med kun meg selv;

jeg kan bli det når som helst igjen,

men likevel:

Jeg er blitt vant til livet ditt,

som krysser livet mitt,

fortrolig med ditt sinn.

 

"Vincent"

Starry, starry night 
Paint your palette blue and gray 
Look out on a summer's day 
With eyes that know the darkness in my soul 
Shadows on the hills 
Sketch the trees and the daffodils 
Catch the breeze and the winter chills 
In colors on the snowy linen land 

Now I understand what you tried to say to me 
And how you suffered for your sanity 
And how you tried to set them free 
They would not listen, they did not know how 
Perhaps they'll listen now 

Starry, starry night 
Flaming flowers that brightly blaze 
Swirling clouds in violet haze 
Reflect in Vincent's eyes of China blue 
Colors changing hue 
Morning fields of amber grain 
Weathered faces lined in pain 
Are soothed beneath the artist's loving hand 

Now I understand what you tried to say to me 
And how you suffered for your sanity 
And how you tried to set them free 
They would not listen, they did not know how 
Perhaps they'll listen now 

For they could not love you 
But still your love was true 
And when no hope was left inside 
On that starry, starry night 
You took your life as lovers often do 
But I could have told you, Vincent 
This world was never meant 
For one as beautiful as you 

Starry, starry night 
Portraits hung in empty halls 
Frameless heads on nameless walls 
With eyes that watch the world and can't forget
Like the strangers that you've met 
The ragged men in ragged clothes 
A silver thorn, a bloody rose 
Lie crushed and broken on the virgin snow 

Now I think I know what you tried to say to me 
And how you suffered for your sanity 
And how you tried to set them free 
They would not listen, they're not listening still 
Perhaps they never will 
Don Mclean.

http://themindunleashed.org/2015/02/introverts-interact-world-differently-extroverts.html

Medmenneske

Er å bry seg om andre medmennesker. Ordet "altruisme" kommer fra det latinske ordet, alter, som betyr "andre". Den franske filosofen Auguste Comte fra det 19. århundret definerte altruisme som "det motsatte av egoisme". Andre vanlige definisjoner er "kjærlighet for andre", "å vie seg selv til kjærlighet for andre "utstrakt sjenerøsitet", "kjærlighet for å jobbe til det beste for andre" og "ikke-egoistisk kjærlighet til andre".

Hos en altruist er den (egoistiske) givende kraften aktiv, mens den er inaktiv hos en egoist. Ethvert menneske har et element av en givende kraft i seg. Alle mennesker har derfor muligheten til å komme i likevekt med naturens altruistiske krefter, naturens iboende egenskap for kjærlighet og det å skjenke. Å føle det altruistiske er det samme som å føle det åndelige. Det vil si å føle en kontakt mellom mennesker som en del av ett enkelt system. For å stige opp fra den kroppslige virkeligheten til det åndelige må man heve ønskene sine opp på et altruistisk nivå. Forskjellen på hvordan livet oppleves i dag, og hvordan det faktisk KAN føles, er enorm, og kan beskrives som forskjellen mellom lyset fra et ørlite stearinlys og stråleglansen fra et uendelig lys.

Den draumen

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje – 
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ein morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Fra Dropar i austvind (1966)
Olav H. Hauge

Were the hell is my food??!

Painting is silent poetry, and poetry is painting that speaks.
Plutarch.

Norwegians artist love her; Emilie Nicolas.

Grown up

You don’t need to hold me hand
I’ve grown up
No need to be strong
I’ve grown up
No need to dry tears
I’ve grown up
No need to worry
I’ve grown up

I don’t miss the smells
I’ve grown up
I don’t miss the lights
I’ve grown up
I don’t miss your shy warmth
I’ve grown up
I don’t miss who you are
I’ve grown up
I’ve grown up

I don’t need to lean
I’ve grown up
I don’t need safety
I’ve grown up
I don’t need a home
I’ve grown up
I don’t need your love
I’ve grown up
I’ve grown up

You don’t need to say sorry
I’ve grown up
Don’t need to forget
I’ve grown up
I don’t need to forgive
I’ve grown up

(bridge)
My words for you is hopelessly hiding
Don’t need a hand
I’ve grown up
I don’t need safety
I’ve grown up
I don’t need a home
I’ve grown up
Don’t need love
I’ve grown up

(verse)
You don’t need to hold my hand
I’ve grown up
No need to be strong
I’ve grown up
Don’t need to dry tears
I’ve grown up
I’ve grown up
---
Lyrics submitted by Lars G.