Vant til stemmen din.

«I’ve grown accoustomed to your face» Loewe/Lerner

Gjendikta til norsk av André Bjerke, bearbeida av Frida Ånnevik.

 

Jeg er blitt vant til stemmen din,

den pleide starte dagen min.

Det låt som kjent og kjær musikk,

hver gang du kom og gikk.

Ditt smil til meg,

ditt ja, ditt nei,

er blitt en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

Jeg var helt uavhengig før du kom,

fornøyd med kun meg selv;

jeg kan bli det når som helst igjen,

men likevel:

Jeg ble fortrolig med ditt blikk,

fortrolig med din røst,

fortrolig med ditt sinn.

 

Jeg er blitt vant til stemmen din

slik den pleide åpne dagen min.

For jeg ble vant til at du sa

”god morgen” hver en dag.

Din stemmes lyd,

din sorg, din fryd,

er blitt en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

For hvis du er, som noen kvinner,

lett å glemme; for et hell?

Nesten som en vane

man la bort, men likevel:

Jeg ble fortrolig med en vind,

den slo mitt vindu opp.

Fortrolig med ditt sinn.

 

Slik blir jeg vant til livet ditt,

det krysser stadig livet mitt.

Det blir aldri mer som før,

du vet nok hva du gjør.

Hver dag, hver natt,

rommer en sjelden skatt.

Den er en del av min natur,

som det å puste ut og inn.

Jeg var helt uavhengig før du kom,

fornøyd med kun meg selv;

jeg kan bli det når som helst igjen,

men likevel:

Jeg er blitt vant til livet ditt,

som krysser livet mitt,

fortrolig med ditt sinn.